FÔR/FÔRING
Proteinboosting

Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse

Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.

Harald Volden

Teamleder iFMS Fjøssystemer og professor II NMBU

Forsøk viser at proteinboosting tidlig i laktasjonen øker melkeproduksjonen. Samtidig bedres proteinutnyttelsen og proteinandelen i fôrrasjonen kan reduseres hele laktasjonen sett under ett.

Foto. Rasmus Lang-Ree

Protein er bygd opp av aminosyrer som har mange oppgaver i kroppen. De er byggesteiner for muskelproteiner (kjøtt) og melkeproteiner. Aminosyrene deles inn i essensielle aminosyrer, de som kroppen må få tilført, mens ikke essensielle aminosyrer er de som vi kan lage selv. I drøvtyggerfôringen angis proteinverdien av fôrmidlene som AAT (Aminosyrer Absorbert i Tarmen). Det unike med drøvtyggerne er at vommikrobene kan lage alle de essensielle aminosyrene, og dermed en svært viktig bidragsyter til AAT-forsyningen til dyret selv. Aminosyrene kan også deles inn i såkalte ketogene og glukogene aminosyrer. De glukogene kan bli brukt som kilde for blodsukker (glukose).

Kua mobiliserer mer fett enn aminosyrer

I starten av laktasjonen er næringsbehovet større enn det som kan dekkes gjennom fôropptaket. Underskuddet må dekkes fra kroppsreservene. Energi i form av fett og protein som aminosyrer. Mobiliseringen av kroppsfett er både større og varer lenger enn mobiliseringen av aminosyrer. Det betyr en ubalanse, og derfor er det i starten av laktasjonen (dag 1-50) et relativt større behov for aminosyrer som må dekkes fra fôret. I denne perioden er kua også i et stort glukoseunderskudd og dermed blir glukogene aminosyrer brukt til å danne blodsukker. Så mye som 30 prosent av AAT kan bli brukt som glukosekilde og dermed mindre aminosyrer til produksjon av melkeprotein.

Positivt med god aminosyretilførsel i starten av laktasjonen

Både norske og utenlandske studier har vist en positiv effekt av høy AAT-forsyning på melkeytelsen i starten av laktasjonen. Effekten er størst de første 40–50 dagene, og forteller oss at den største gevinsten oppnås ved en målrettet tilførsel i denne perioden. Tilførselen økes med 25–30 prosent og det med et proteinkonsentrat. Aminosyresammensetningen i konsentratet må dekkes fra fra flere ulike proteinråvarer, og med de proteinblandingene som finnes på markedet i dag må det gis 1,5-2 kg per ku og dag for å oppnå tilstrekkelig effekt. Proteinkonsentratet skal ikke gis som et ekstra tilskudd, men byttes ut med det ordinære kraftfôret i opptrappingsfasen etter kalving. Siden AAT er den dyreste komponenten i kraftfôret og siden effekten er tidsbegrenset, er det viktig med en målrettet tildeling til enkeltkyr. For ikke å legge beslag på en egen kraftfôrsilo er tildeling via en dispenser en aktuell løsning. I båsfjøs er det aktuelt med manuell tildeling én gang i døgnet.

Tabell: Effekt av ekstra tilførsel av AAT i starten av laktasjonen på fôropptak, melkeytelse, vektendring og beta-hydroxybutyrat (BHB). Etter Westhoff med flere (2024). I rekker med grønne er det statistisk sikre forskjeller.

Variabel

Normal AAT

Høy AAT

Laktasjonsdag 0–21

Tørrstoffopptak, kg/dag

20,5

20,7

Melk, kg/dag

38,0

44,7

EKM, kg/dag

45,2

53,6

Vektendring kg

-42

-46

BHB, mmol/l

0,60

0,90

Tilfeller med subklinisk ketose, %

3,0

14,5

Laktasjonsdag 22–42

Tørrstoffopptak, kg/dag

25,1

25,6

Melk, kg/dag

49,3

54,1

EKM, kg/dag

53,1

58,0

Vektendring kg

-0,1

2,2

BHB, mmol/l

0,58

0,87

Den positive effekten kan skyldes en glukoseeffekt

En av de sist publiserte artiklene på området er av Westhoff og medarbeidere (2024) i Journal of Dairy Science. I denne studien ble det gitt 25 prosent mer AAT de første 21 dagene av laktasjonen og effekten ble målt fram til laktasjonsdag 42. Tabell 1 viser et utdrag av resultatene. Høyere AAT-tilførsel viste en tydelig positiv effekt på melkeytelsen, men ingen effekt på fôropptaket eller vekttapet, enten det var målt de første 21 dagene eller fram til 42 dager ut i laktasjonen. Nivåene for beta-hydroxybutyrat (BHB), et mål på fettmobilisering, var høyere for de kyrne som fikk høy AAT-tilførsel, men nivåene var imidlertid lavere enn det som blir oppgitt som grenseverdien (>1,2 mmol/l) for subklinisk ketose. Tilfeller av subklinisk ketose var numerisk høyere for gruppen som fikk mer AAT, men forskjellene var ikke statistiske sikre. Det interessante med denne studien er at den positive effekten på melkeytelsen fortsetter selv etter at tilførselen av ekstra AAT ble avsluttet på dag 21.

Styrer mer av næringen mot juret

Konklusjonen er at ekstra AAT har styrt mer av næringen mot juret og dermed gitt en høyere ytelse og fôreffektivitet. Ingen forskjell i vekttap og at BHB i gjennomsnitt ikke var >1,2 mmol/l tyder på at AAT også har vært brukt som glukosekilde. Vi må likevel være obs på de høyere BHB- verdiene, og derfor er det viktig å innføre rutiner for måling av BHB 3–10 dager etter kalving for å redusere risikoen for subklinisk ketose.

«Proteinkonsentratet skal ikke gis som et ekstra tilskudd,men byttes ut med det ordinære kraftfôret i opptrappingsfasen etter kalving»

Mer AAT også i sinperioden

I forsøket ble det også gitt mer AAT (30 prosent) fra 28 dager før forventa kalving. Det resulterte i 3,7 kg mer melk per ku og dag i hele forsøksperioden, uten at det hadde negativ effekt for subklinisk ketose og mobilisering av kroppsreserver. For å oppnå tilstrekkelig med AAT må sinkyrne derfor få 1,0-1,5 kg per ku og dag med et proteinkonsentrat fra ca. 3–4 uker før kalving. Om det oppnås samme effekt med en kortere periode er uklart. Det er også uklart om det vil påvirke råmelkskvaliteten.

Økonomisk lønnsomt

Forskjellen i kraftfôrpris mellom en produksjonsblanding og et proteinkonsentrat er om lag 3 kr per kg. Det betyr en økt fôrkostnad på om lag 180 kr per ku for en 30-dagers periode. En sammenstilling av forsøk med proteinboosting viser en positiv effekt på 150 -250 kg mer melk for en 50 dagers periode. Det vil derfor gi en god økonomisk gevinst. Gevinsten vil bli noe mindre hvis vi også legger til høyere fôrkostnader i sinperioden, men det kan gi en enda høyere og sikrere effekt på melkeytelsen. De forsøkene som er gjort så langt er avsluttet innen de første 40–50 dagene av laktasjonen. Mye tyder på at effekten varer lenger enn det, men det må undersøkes nærmere. Samtidig må vi huske på at det også har en kostnadsside for kjøp og tilrettelegging av doseringsutstyr, enten det er som en kraftfôrlinje til melkerobot/kraftfôrstasjon eller som en egen dispenser. Men det er ikke i tvil om at for dem som ønsker høyere avdrått er proteinboosting en interessant fôringsstrategi. En litteraturstudie gjennomført av NorFor viser at høyere AAT-tilførsel i midt- og senlaktasjonen har liten effekt på melkeytelsen. En strategi med proteinboosting vil derfor, hele laktasjonen sett under ett, gi mulighet for høyere proteinutnyttelse (mindre nitrogentap) og behov for en lavere andel med proteinfôrmidler i fôrrasjonen i resten av laktasjonen, og dermed et lavere behov for import av proteinråvarer.